Norsk
[rediger]Substantiv
[rediger]norsk m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- (språk, utellelig) Språket som snakkes i Norge
- Snakker du norsk?
- Norsken hennes er veldig god.
- skolefag
- Han får gode karakterer i norsk.
Uttale
[rediger](Nord-Trøndelag) IPA: ['noʂk]
Grammatikk
[rediger]| Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| (ein/en) norsk | norsken | Telles ikke | (bokmål/riksmål/nynorsk) | |
Oversettelser
[rediger]Språk
|
|
Etymologi
[rediger]Dannet av adjektivet norsk (se under).
Beslektede termer
[rediger]- norsk (adjektiv)
Adjektiv
[rediger]norsk (bokmål/riksmål/nynorsk)
- fra eller henspiller til Norge, nordmenn eller språket norsk
- norsk litteratur
Uttale
[rediger]Grammatikk
[rediger]| Samsvarsbøying (regelrett) | |||||
| Ubestemt | Bestemt | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | ||||
| Hankjønn | Hunkjønn | Intetkjønn | |||
| norsk | norsk | norsk | norske | norske | (bokmål/riksmål/nynorsk) |
Faste uttrykk
[rediger]- på godt norsk
Oversettelser
[rediger]fra eller henspiller til Norge, nordmenn eller språket norsk
Etymologi
[rediger]Avledet av det mellomnorske nornskr, som igjen er avledet av ordet norrøn og suffiksen -sk, som danner adjektiv av substantiv.
Dansk
[rediger]| Wikipedia på dansk: norsk – leksikonoppføring |
Adjektiv
[rediger]norsk
Etymologi
[rediger]
Substantiv
[rediger]norsk c
Svensk
[rediger]Adjektiv
[rediger]norsk
Etymologi
[rediger]- Fra gammelsvensk norisker / norsker, sannsynligvis fra norrønt norrœnn («norrøn»).
Se også
[rediger]Source: This content is adapted from norsk on Wiktionary
Licensed under Creative Commons Attribution-ShareAlike 4.0 International (CC BY-SA 4.0)